Om å være kreativ med poesi

poetry-image

poetry-imageLitteratur, og spesielt poesi, handler mye om å være kreativ, inspirert, og ha et ønske om å fortelle noe spesielt. Det er allikevel forskjell på disse skriftformene. Litteratur handler mye om språklige evner, ferdigheter innenfor rytme og oppbygning, og ikke minst, hvor mye annen litteratur du har lest. Poesi handler der i mot veldig mye om kreativitet, og evne til å tenke utenfor boksen. Jeg snakket med en aspirerende poet og manusforfatter, Johannes Hellstrand, om diktiskriving. De beste diktene skrev han da han var 19, og ikke hadde lest nok (så godt som ingenting. Han tok utgangspunkt i litteraturen han leste, altså romanene) poesi til å være “herdet” og formet av det han leste. Han klarte å tenke utenfor boksen, og være helt og holdent kreativ. Han skapte ting fra “ingenting”, og det er disse diktene han har fått best tilbakemelding på av for eksempel Helge Torvund, en kjent poet og essayist som var hovedkritiker på Diktkammeret. Dette er interessant. At hans beste tilbakemelding kom da han ikke hadde skrevet, og ikke hadde lest, poesi før. De var frie i stilen, og tok ikke hensyn til “gamle” normer om oppbygning og stil. Når han etter hvert fikk mye tilbakemelding, begynte han å tilpasse diktene for å gjøre de “bedre”, i deres øyne. Det hemmet kreativiteten og fantastien hans. Altså er poenget: Å skrive poesi handler veldig mye om å være kreativ, fri i stilen, og følelsesmessig involvert. Dette siste punktet handler også mye om å være inspirert og motivert. Det viktigste punktet i god poesi er å være kreativ, og det kan derfor brukes til å fortelle ting man ikke får fortalt ellers, gjennom metaforer, overdrivelser og symbolikk. Derfor er det givende å være kreativ gjennom poesi. Det samme er det med litteratur. Man kan fortelle mye mer enn du kan gjennom film, blogging og musikk. Dette er fordi man kan gå i dybden på diverse materier på en annen måte.